– Omstilling er ikke noe som kommer

På den ene siden hevdes det at Omstillingskommisjonen handler om utfasing av olje- og gassnæringen. På den andre siden argumenteres det for at vi må utvikle – ikke avvikle – norsk sokkel.

Men diskusjonen under Energifrokosten 3. mars viste raskt at omstilling handler om noe større enn olje og gass alene. Det dreier seg om hvordan norsk økonomi skal håndtere strukturelle endringer i arbeidsmarked, produktivitet, energi og offentlige finanser.

Disse spørsmålene sto i sentrum da Næringsforeningen i Stavanger-regionen samlet næringsliv, akademia og politikk til debatt om hva Omstillingskommisjonen faktisk betyr for industri og verdiskaping i regionen. Debatten ble ledet av Ulf Rosenberg, prosjektleder for Energihovedstaden.

Hva er Omstillingskommisjonen?

Omstillingskommisjonen skal vurdere ulike scenarier og tiltak for å styrke norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft i en situasjon der norsk sokkel går inn i en ny fase med avtakende olje- og gassproduksjon, samtidig som Europa øker sin fornybarandel på bekostning av fossil energibruk.

Mandatet peker på flere strukturelle utfordringer:

- Knapphet på arbeidskraft

- Strengere klima- og naturkrav

- Økende behov for ren, regulerbar energi

- Geopolitisk uro

- Fallende aktivitet i en næring med svært høy produktivitet

- Lav produktivitetsvekst det siste tiåret

Dette er bakteppet for rapporten kommisjonen skal levere våren 2027.

– Omstilling skjer nå

Energifrokosten ble åpnet av statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak, som understreket:

“Den største feilen vi gjør, er å snakke om omstilling som noe som skjer i fremtiden. Omstilling skjer nå. Den skjer hver dag i næringslivet.”

Han fremhevet at utgangspunktet for Norge er sterkt – høy sysselsetting, lav ledighet og solid kompetanse – men at forutsetningene er i endring. Produksjonen på norsk sokkel vil avta over tid, befolkningen blir eldre, og utgiftene vokser raskere enn inntektene.

Når en næring med svært høy produktivitet og lønnsomhet gradvis får mindre betydning i økonomien, blir behovet for økt produktivitet i resten av økonomien enda mer avgjørende.

Diskusjonen handlet derfor ikke primært om olje eller ikke olje, men om hvordan Norge skal bevare konkurransekraft, produktivitet og verdiskaping når rammebetingelsene endres.

Næringslivet: Samarbeid og forutsigbarhet

I industripanelet var det bred enighet om at omstilling ikke kan løses av en kommisjon alene. Reell endring forutsetter samspill mellom politikk, akademia og næringsliv, der myndighetene legger stabile og forutsigbare rammebetingelser, og industrien selv tar ansvar for gjennomføring.

Det ble også pekt på at begrepet «utvikle, ikke avvikle» må fylles med konkret innhold, særlig gjennom forutsigbarhet i lisenspolitikk og langsiktige rammer. Samtidig ble det løftet frem at evnen til omstilling historisk har vært en styrke i industrien, men at endringskraft krever kriseforståelse.

Kapital- og innovasjonsperspektivet ble også trukket inn. I en tid preget av usikkerhet og svake rammevilkår, er det krevende å løfte frem nye industrielle satsinger.

Tor Arnesen løftet frem betydningen av samarbeid i møte med økende krav til produktivitet og knapphet på arbeidskraft. Han viste til etableringen av den nye nasjonale energiklyngen, der ETN samarbeider med GCE Ocean i Bergen og Energy Valley i Oslo, som et konkret grep for å styrke koordineringen på tvers av regioner:

“Vi må være koordinert hvis vi vil få det til. En av de store utfordringene kommisjonen peker på er økt produktivitet i en tid med mangel på arbeidskraft. Da må vi jobbe tettere sammen.”

Akademia og politikk: Helhet, arbeidskraft og handlingsrom

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger løftet diskusjonen ut av sektorperspektivet og minnet om at dette ikke bare handler om olje og gass, men om norsk økonomi og samfunn som helhet. Han beskrev situasjonen som en overgang etter 50 års oppbygging, og pekte på at vi mangler tilstrekkelig kunnskap om hvordan slike omstillinger bør håndteres.  

Dermed ble perspektivet flyttet fra enkeltsektorer til hvordan hele økonomien skal håndtere en gradvis forskyvning av ressurser.

Fleksibilitet – evnen til å flytte kompetanse, kapital og arbeidskraft mellom sektorer og regioner – blir avgjørende fremover.

Atle Blomgren fra NORCE understreket at forskning og kompetanse innen olje og gass fortsatt vil være nødvendig i mange år, men at denne kompetansen må være overførbar og kunne brukes i nye næringer.

I den politiske delen ble særlig knapphet på arbeidskraft trukket frem som den største utfordringen for norsk økonomi. Statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak pekte på at både energinæringen og velferdssektoren vil mangle folk i årene som kommer, samtidig som statens økonomiske handlingsrom blir strammere.

Samtidig ble det understreket at Omstillingskommisjonen er en utredning og ikke politikk i seg selv. Den kan peke på veivalg og virkemidler, men det er de konkrete politiske beslutningene som avgjør retningen. Rune Askeland (gruppeleder Rogaland MDG) etterlyste mer offensiv bruk av verktøy for regional utvikling og håpet kommisjonen kan bidra med konkrete tiltak som også styrker Rogaland bredt.

Mer enn en olje-debatt

Omstillingskommisjonen reiser derfor ikke bare spørsmål om petroleumsnæringens fremtid, men om hvordan Norge som helhet skal styrke konkurransekraft og verdiskaping i møte med strukturelle endringer i økonomi, arbeidsmarked og energisystem.

‍