Blått Kvantesprang skal være en brobygger

– Det er nettopp størrelsen på utfordringene vi står overfor som nasjon, som gjør at det krever et samarbeid på et høyere nivå, sier Tor Arnesen. Leder av styringsgruppen for Blått Kvantesprang inviterte til regional lansering av samarbeidsinitiativet til Energy Transition Norway, GCE Ocean Technology og GCE Blue Maritime Cluster i Innovasjonspark Stavanger i dag.

Men selv om samarbeidsinitiativet til de tre næringsklyngene betyr en felles organisasjon, skal du lete lenge etter adressen til hovedkontoret.

Nasjonal organisasjon med lokal forankring

– Blått Kvantesprang skal ikke ha et hovedkontor. Vi beholder de regionale organisasjonene der de sitter i dag, for vi er avhengige av å beholde den tette kontakten til de lokale bedriftene og andre miljøer for å lykkes, presiserte Arnesen.

Satsingen skal i første omgang konsentrere seg om å levere løsninger til framtidens energisystem til havs; altså havvind, CCUS og hydrogen, samt grønne maritime løsninger. Etter hvert kan også andre deler av havnæringen bli inkludert.

Arnesen, som er styreleder i Energy Transition Norway, startet møtet med å forklare hvorfor det er nødvendig å bygge et nasjonalt initiativ på skuldrene til det regionale klyngeprogrammet de tre pionérklyngene er en del av:

– De regionale klyngene er gode på prosjekter regionalt, men har utfordringer med å løfte prosjekter på nasjonalt nivå.

Svarte på kritikk

Han benyttet også anledningen til å svare på fredagens lederkommentar i Stavanger Aftenblad titulert «store ord», der artikkelforfatteren ser ut til å ha misforstått Blått Kvantesprangs planlagte finansieringsmodell.

I motsetning til hva Aftenbladets leder ser ut til å tro, ser ikke Blått Kvantesprang på det som statens oppgave å finansiere innovasjonsprosjektene direkte. Det staten blir bedt om er å bidra til å etablere den nasjonale administrasjonen som kan hjelpe med å sikre finansiering fra næringslivet og private aktører.

– Vi trenger faktisk store ord, eller rettere sagt, store ambisjoner. For det er ikke akkurat små problemer vi skal løse, sa Arnesen som inviterte de andre regionale klyngene til nasjonalt samarbeid under under Arendalsuka 2022.

Bakgrunnen var en opplevelse av at de regionale klyngemiljøene jobber for fragmentert i dag til å svare på noen av vår tids største utfordringer; nemlig reduksjon i klimagassutslipp, mer rimelig og fornybar energi, samt økt eksport fra fastlandsindustrien.

– Det sitter noen i hver by og søker på samme utlysning, i stedenfor å samarbeide om å løfte det beste prosjektet vi har i landet. Gjennom Blått Kvantesprang vil vi samarbeide om å velge de prosjektene som svarer best på problemene til problem-eierne; nemlig energiselskapene, skipsrederne og fornybar-selskapene.

Svarer på nasjonale behov

Han viser til Regjeringens grønne industriløft som skal ta oss gjennom den største omstillingen norsk økonomi har sett i moderne tid.

I det oppdaterte veikartet som ble lansert i fjor, står det at det «Norge og norsk industri har kanskje verdens best forutsetninger for å lykkes i det grønne skiftet, men det krever større ambisjoner, høyere tempo, bedre gjennomføringsevne og mer systematisk samarbeid enn i dag».

Blått Kvantesprang svarer på alt dette, blant annet gjennom å gi de 460  medlemsbedriftene tilgang til Energy Transition Norway’s tekniske komite som består av problem eierne som trenger løsninger for bl.a. lavere utslipp, og som derfor er sluttkunden til innovasjonsprosjektene som drives frem av leverandørbedriftene.

Et verktøy for økt tempo

Arnesen trakk frem to representanter fra ETN’s medlemsmasse under arrangementet, Agri-e som bruker naturgass til å produsere hydrogen med integrert CO2-fangst, og Crust Harvest som produserer geotermisk energi.

Disse prosjektene tar for lang tid å utvikle ,- og hadde vi hatt en større nasjonal organisasjon som Blått Kvantesprang, ville disse prosjektene kunne sikret samarbeidspartnere og finansiering raskere.

Kjell Husabø, daglig leder i Agri-e, som endelig er ferdige med piloten og er klar for skalering, har brukt fire år fra iverksettelse til gjennomført pilot-fase.

Selv mener han de kunne og burde ha klart det på to år.

‍

Ingvill Bækø i Moreld Apply som nylig presenterte sitt PowerBarge-prosjekt for ETNs tekniske komité, mener det er essensielt med "mer helhetlige visjoner, ambisjoner og løsninger i en energi-industri som stadig blir vitne til at investeringlysten stoppes på grunn av for høye kostnader":

– Vi må skape vinn-vinn løsninger! Så jeg liker Blått Kvantesprang - vi trenger virkelig å speede opp farten i det grønne skiftet på norsk sokkel. Jeg føler at ambisjonen med med Blått Kvantesprang er at vi på nasjonalt nivå med alle aktører drar opp skjorteermene skikkelig.

Fragmentering og behov for samhandling

Det er over 40 klynger i Norge i dag. 17 regionale klynger jobber med hav og energi. Og det fins ikke mindre enn 126 hydrogenprosjekter fordelt over det ganske land.

– Vi jobber for fragmentert. Blått Kvantesprang skal være en brobygger mellom de regionale klyngemiljøene, og bidra til at bedriftene kommer sammen på tvers av regionene og innoverer, skalerer, kommersialiserer og eksporterer sammen, sier Arnesen.

Takket være støtte fra næringssjefene i fylkeskommunene i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal., har de tre klyngene fått rådgivningsselskapet PwC til å intervjue en rekke av de til sammen 460 medlemmene på tvers av organisasjoene, som kom med innspill til forretningsplanen.

Utkastet til forretningsplanen skal nå leveres til næringssjefene. Planen videre er å bruke 2024 til forberedelser, og etablere en nasjonal administrasjon og ledelse innen 1. januar 2025, det samme året de første nasjonale prosjektene skal dras i gang.