Batteribytteroboten SHIFTR: En klyngedrevet suksesshistorie

Norled og Aarbakke, begge medlemmer av Energy Transition Norway (ETN), har inngått en kontrakt til en verdi av 100 millioner kroner for et samarbeid om utvikling og bygging av batteribytteroboten SHIFTR for elektrifisering av hurtigbåter. Ideen til samarbeidet ble født under et klyngestyremøte for et selskap som fokuserer på hydrogenproduksjon. – Ikke overraskende, sier klyngeekspert Torger Reve.

Tre år tilbake, den 27. januar 2021, deltok daværende direktør i Norled, Sigvald Breivik, og daværende daglig leder i Aarbakke Innovation AS, Reid Skjærpe, i et Teams-styremøte for Agri-e.

Agri-e er et ETN klyngeprosjekt som handler om hydrogenproduksjon fra naturgass.

Norled, som nå har operert hydrogenferja MS Hydra siden mars 2023, deltok i styret som en potensiell sluttkunde for hydrogen i sitt ferjesamband i Ryfylke. Aarbakke Innovation på sin side, representert av Skjærpe, bidro med teknisk ekspertise i hydrogenprosjektet.

– Etter at alle tekniske og operative aspekter knyttet til Agri-e var gjennomgått, spurte Sigvald om jeg hadde tid til å bli igjen etter styringskomitemøtet. Han ville gjerne ta en prat om et annet prosjekt de var i gang med, sier Reid Skjærpe.

Norled’s egen Head of Innovation, Karolina Adolfsson, hadde nemlig gått med tanker om et helt nytt konsept – en ide som de nå ønsket å bli utfordret på. Rederiet hadde ambisjoner om å være først ute med å elektrifisere hurtigbåttrafikken – en bransje som har et karbonavtrykk fire ganger større enn luftfarten for hver tilbakelagte transportkilometer.

Hurtigbåter mer komplisert å elektrifisere enn ferjer

MF Ampere var verdens første helelektriske ferje da den begynte å trafikkere ruten mellom Lavik og Oppedal i 2015. Ved utgangen av 2022 var de aller fleste riksveiferjesambandene i Norge drevet av strøm fra batteri.

Hurtigbåttraffikken derimot, er adskillig mer utfordrende å elektrifisere. Det er fordi hurtigbåter har adskillig mindre lastekapasitet, kortere liggetid, og flere ganger høyere energiforbruk enn ferger.

– Derfor så Norled for seg en løsning der batteriene fysisk måtte byttes for hvert anløp, i motsetning til å bli ladet om bord, som er tilfellet med fergene. Norled ønsket å få med seg en partner som kunne vurdere disse ideene med tanke på gjennomførbarhet, og eventuelt komme med alternative løsninger, forteller Skjærpe.

Aarbakke Innovation som siden oppstarten i 2014 hadde bistått med videreutvikling av andres ideer i partnerskap, i tillegg til hovedgeskjeften med teknologiutvikling av egne produkter innen olje og gass, lot seg ikke be to ganger.

Selskapets slektskap med Aarbakke AS gjorde også at de her så for seg å kunne delta som en komplett EPC-kontraktør, og dermed få en ny fot å stå på i energiomstillingen.  

Etter signering av en NDA, gjennomføring av mulighetsstudier og vurdering av ulike konsepter, ble det konkludert med at den optimale løsningen var en batteribytterobot plassert på kaien. Batteribytteroboten kalles SHIFTR for å gjenspeile dens hovedoppgave – å skifte to utladede batterier ut med to fulle batterier på en karusell.

– Hele prosessen utføres i løpet av de tre minuttene som brukes til passasjerbytte mens båten er ved kai. Hvert batteri veier 8 tonn. En rimelig heftig syklus, med andre ord, sier Skjærpe.

Førte til et helt nytt forretningsområde

For Aarbakke og Aarbakke Innovation, som nå har blitt komplett maskinbygger i SHIFTR-prosjektet, førte Agri-e-styremøtet i regi energiomstillingsklyngen ETN selskapet inn i et helt nytt marked.  

– Det førte rett og slett til et helt nytt forretningsområde for oss, forteller Skjærpe.

Den første utgaven av batteribytteroboten ble en semi-hydraulisk/elektrisk løsning kalt MK1. Parallelt begynte de å se på muligheter for en full-elektrisk løsning kalt MK2, som tar sikte på å unngå hydraulikk. Dette er versjonen som nå produseres på Bryne, i en serie på seks maskiner, i første omgang.

– Faktisk produser vi nå disse store SHIFTR-maskinene i de samme lokalene som Brøyt-eventyret stammer fra.

Han refererer til de banebrytende gravemaskinene fra Bryne, utviklet og produsert av Brødrene Søyland over 50 år. Brøyt-maskinen, som ble utviklet som svar på en lokal bondes forespørsel om en rundtsvingende gravemaskin til grøfting, ble den første i verden med hydraulisk drift.

Brødrene Søyland erobret deretter verden med stadig større og hydrauliske modeller, og kom opp i en årsproduksjon på ca. 400 maskiner.

Jærsk utviklerånd og behov for møteplasser

Utviklerånden og evnen til å utvikle ny teknologi på Jæren er den samme nå som da. Denne gangen er det, som så ofte før, en fremoverlent sluttbruker som ser behovet, og et innovativt lokalt miljø som finner løsning og utvikler produktet.

– Behovet for dialog og møteplasser var like sterkt den gang som nå. Klyngene var mer lokale før. Den gang var det kanskje ved melkerampen på Jæren og på rutebåtene i Ryfylke at folk møttes og diskuterte. Nå trenger vi mer konkrete og arrangerte møteplasser, og der spiller klyngene en viktig rolle, sier forretningsutvikleren.

Han mener koblingspunktet mellom de som har utfordringene og de som kan løse disse er avgjørende for at verden skal gå videre.

Hvordan ellers skal innovatørene kunne vite hva sluttbrukerne trenger å finne løsninger på?

Tilbake til SHIFTR:

I tillegg til å være helelektrisk, er batteribytteroboten MK2 også kapabel til å håndtere et stort antall batterier, noe som må til i farvann hvor båtene kommer tett på, og hvor båtene seiler over lange distanser.

Norled og Aarbakke ser allerede på potensielle rutenett globalt. Etter installasjon i de første 3-4 rutestrekningene i Norge, er planen nemlig å få systemet tilgjengeliggjort i utenlandske farvann.

– Det blir en ny verden med tanke på klimavennlig passasjertransport og for Rogalandsk industribygging, sier Skjærpe.

Torger Reve, professor emeritus i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI og mannen som innførte klyngebegrepet i Norge, er ikke overrasket over forhistorien til batteribytteroboten.

At Norled, som er et rederi, og Aarbakke, som i utgangspunktet er et olje- og gass-serviceselskap, har funnet sammen og innovert i felleskap, er helt i tråd med det han har forsket på i forhold til forretningsgevninsten relaterte selskaper kan ha ved å jobbe i klynger.

– Klynger ikke bør være rene bransjekoblinger

Andre har pekt på at selv om Norge har investert betydelige offentlige midler i et omfattende system av næringsklynger, så viser det seg at regioner som Silicon Valley, som har hatt ekstremt høy grad av innovasjon, i realiteten er en eksklusiv klubb som vanskelig lar seg kopiere i Norge - klyngeprogrammer og gode hensikter til tross.

Reve sier at man i Norge har hatt en tendens til å sette sammen selskaper som er helt like, i motsetning til i USA hvor sammensetningen typisk er bredere.

– I Norge har vi kanskje har hatt en litt for snever forståelse av hva det betyr å være "relatert", og klynger i Norge ofte har blitt rene bransjekoblinger. Da mister man mye av innovasjonspotensialet, i følge professoren.

Det er ikke sånn at alle må være i offshore om en skal være i en klynge, eller alle som driver med fisk skal være i en klynge, sier Reve.

Han mener Energy Transition Norway er et viktig unntak ved å ha en medlemsmasse som går på tvers av bransjer:

– Med medlemmer representert i forskjellige næringer som bruker samme kunnskapsbase, legger ETN til rette for at det kan oppstå uventede koblinger som den mellom Norled og Aarbakke.

– Caset er interessant, fordi det representerer en kunnskapskobling man ikke hadde kommet på, fordi de to normalt ikke har noe med hverandre å gjøre.

Energy Transition Norway har medlemmer som representerer en rekke ulike bransjer som havvind, sol, olje og gass, hydrogen, bølgekraft, geotermisk energi, og plugging og nedstenging av brønner.

– Når man får tilgang til ny kunnskap og nye ideer gjennom å omgås mennesker utenfor egen bransje, økes innovasjonsgraden. Det er vi er helt avhengige av dersom vi skal klare energiomstillingen, sier forskeren.

‍